Nesten som å komme hjem

Madrugada Madrugada Madrugada. Ord blir fattige. I går kveld var tidenes kveld på Sticky Fingers i GBG. Norges helter hadde vettet å komme over grensa og der var selvfölgelig eg. Fantastisk. En konsert som rocka vettet av meg. I alle fall tok meg med i en musikal ekstase. Var bare å henge med og NYTE! Og så var det som å kommer hjem igjen. Mörke kvelder i Nord-Norge, kun med Madrugada på cdspilleren, stirre tomt ut i rommet og bare väre der. I lykke, i kjörlighetssorg, i generell tomhet. Leve i nuet. Kjöre til Tromsö fra Nordreisa for å se Madrugada live. Kjöre hjem midt på natta og bare kjenne hvordan musikken sprer seg i kroppen mens snöen pisker mot frontruta. Å höre på Madrugada er som å gå tilbake i tid. Alle minnene som strömmer på. Madrugada er en bit Nord-Norge for meg. Og det var veldig fint å få Nord-Norge hit til GBG. Jeg har bodd i GBG i to år og har ikke truffe en eneste fra Nord-Norge her i byen, så vidt jeg har sett nordmenn, men i går var konsertsalen full av nordnorske og andre norske dialekter. Når Madrugada kommer til byen så kommer alle nordmennene krypende ut av den svenske massen. Traff blant annet to som gikk på kunstskolen i Kabalvåg da jeg gikk på FHS. Kjente ansikt? I GBG? Fantastisk!

Ok, ok no höres jeg helt hjemsyk ut. Men det er bare så fint å treffe noe kjent igjen. Noe som minner om det som er hjemme. Å väre på Madrugada konsert er som å väre hjemme igjen. Takk.

Bjørkebladsaft

Denne bloggen er i ferd med å bli en husmorsblogg, men jeg kan ikke hjelpe for det. Det er veldig kul å gjøre egne kreative ting. Dagens ide er å lage bjørkebladsaft!

Du trenger:

500 gram bjørkeblad (helt ferske skudd)
2 l vann
3 sitron
800 gram sukker

Plukk ferske bjørkeblad, kok de i 5 min i 2 liter vann. La den stå å trekke i 5 nye minutt. Sil saften fra bladene i en fin sil (eks. kjøkkenhåndduk). Kok opp saften og tilsett sitronsaften og 800 gram sukker. Kok i 20 min. FERDIG!

Frys saften hvis du skal lagre den lenge.

+ poeng for denne aktiviteten:
Det er veldig godt!
Det er bra å lage sine egne ting.
Det er veldig enkelt.
Det er fint å gå en solfylt dag i skogen.
Det er RETT fra naturen. Ingen tillsatser.

- poeng for denne aktiviteten:
Hvis man ikke er så heldige at man bor i et område fritt for flott så er risikoen for å bli bitt stor. (jeg hadde en flott på hånden som jeg klarte å fjerne før den beit meg)
Det er mye insekter i skogen.
Det er en viss fare for å gå seg vill i skogen, evt støte på et stort farlig dyr.
For pollenallergikere er det ikke så kult å rote rundt i skogen midt i den verste pollentiden. (jeg overlevde, men det klør enda i øynene)

Husk å ikke ta alle bladene fra en busk. La busken få en sjanse å overleve også etter at du har lagd saft. (NB! kjøp forresten økologisk sukker og økologiske sitroner)

Lysstøperikurs

Hva gjør DU med gamle lysrester?? Kaster de? Ikke nå lenger! Her er Elisabeths lynkurs i lysstøping!Ta vare på alle gamle stearinrester, gjerne i fargetoner som ikke kræsjer for mye.

Ha en kasterolle som øremerkes stearin. Smelt stearin på middels varme. (Hvis noen reagerer på at de lilla stearinrestene nå er blå så er det fordi "me har juksa lite". Dette ER faktisk blå stearinrester)

Slik lager man bokser å støpe lysene i. Melkekartong, veike og en nål. Stikk nåla med veiken gjennom bunnen på melkekartongen og bruk tang for å klare å dra den gjennom pappen.

Knyt en (kanskje to) knuter i bunnen.

Fest veiken hardt med en spiker

La den stå stabilt.

Hell i smeltet stearin. (Vil man avansere: stikk hull i stearinen under stivningen som på bildet. Etterfyll med litt stearin når den er helt stivnet (ca. 1 cm). Lyset blir flatere og finere om man etterfyller, men man trenger ikke å gjøre dette.)

Voila! Ferdige fine lys. Gjenbruk det er tingen det!! Lykke til!

Man vet at man har hatt en dårlig drøm når man våkner med neseblod

I natt hadde jeg en dårlig drøm. Jeg ble rammet av et typisk byråkrati-drama. Jeg sto å ropte etter oppmerksomhet og hjelp, men ingen hørte meg. Alle så rett forbi meg. Jeg ble riktig sint og begynte å gråte. Og alt var bare et totalt kaos. Så våkner jeg. 06.58. 2 minutter før ringeklokka skulle ringe. Jeg hadde vondt i hodet og jeg kjente at jeg var helt frustrert. Drømmen gled over i min våkne tilstand. Så begynte jeg å blø neseblod. Jeg kan ikke huske sist jeg blødde neseblod.

Kart 1:1

Jeg leser nå et teori og metod kurs og i den anledningen vil jeg dele med meg et lite utdrag fra Kjeldstadli boken "Det förflutna är inte vad det en gång var".

"Lewis Carroll, författaren til Alice i underlandet, har berättat en historie om de tyske kartograferna. De är, som bekant, mycket skickliga. Dessa idealistiske människor strävar efter att göra sitt hantverk fullkomligt och försöker göra en karta i skalan 1:1. De upptäcker emellertid då kartan är färdig att den inte kan vecklas ut trots att den är nästan perfekt. Kartan över Tyskland kommer at täcka Tyskland. Den skickligaste kartritaren får då idén att låta Tyskland bli kartan över Tyskland. Den har rätt storlek, dessutom blir träden av riktig trä, och det går att klättra i bergen"

Da kom jeg på tanken: Hva om man legger Tyskland kartet over Polen, eller i Saudi-Arabia. Det hadde vært litt artig. Eller hva om man tok litt av Paris og la den over Kåfjord. Kanskje på Spåkenes. Og så tar man litt av Kåfjord og legger den i Paris. Tenk for et vakkert lappeteppe verden kunne blitt!

Analog til digital

Undringens tid er ikke over. Jeg har mot alle odds blitt digital. Jeg av alle mennesker på denne jord. Som høylytt har fremhevet den analoge verdens suverenitet til enhver pris. Og nå har jeg altså kjøpt meg et digital speilrefleks. Trudde aldri det skulle skje. Men nå skjedde det altså.

Det var egentlig ganske lett. "Jeg tar den" og så var jeg plutselig blitt eier av en Canon 30D med tre objektiver. Deriblant et gullobjektiv av merke Sigma.

Hasselbladet og Leicaen blir dog ikke glemt. De skal få være med. Når jeg jobber med et prosjekt eller skal jobbe svart/hvitt kommer mine barn frem. Må ta de frem og klappe på de i blant.

Når man bruker over 10 000 kr på fargefilmfremkalling i året kommer tanken flyvende at det kanskje er på tide å bli digital. Og nå er jeg det. Om to uker.

Sprøtt.

Kanskje min hjemmeside: www.elisabethpjenssen.com oftere blir oppdatert i fremtiden.

Og by the way, jeg er jo også blitt en blogger nå. Mange omveltninger på en og samme dag.